Sjekkliste for historiestruktur: dette bør du avklare før du klipper

Det første punktet på sjekklisten er også det som oftest hoppes over. Før du åpner klippeprogrammet, skriv ned i én setning hva reportasjen handler om og hva seeren skal ha fått med seg når den er over. Ikke formuler det som et tema, som «idrettslaget», men som et budskap, for eksempel at laget trenger flere frivillige til høstens dugnad.

Jeg ber alltid deltakerne gjøre dette på papir, og legge lappen ved siden av skjermen. Når du senere står med tjue klipp og lurer på hva som skal med, er det setningen som avgjør. Passer klippet ikke til budskapet, hører det ikke hjemme i denne reportasjen, selv om bildet er pent eller svaret var morsomt.

• Én setning om budskapet, skrevet før klipping
• Formuleringen skal kunne forstås av en som ikke kjenner saken
• Lappen ligger synlig under hele klippearbeidet

En kort reportasje bygger på innledning, hoveddel og avslutning. Før du bestemmer deg for å klippe, bør du se gjennom opptakene og sjekke at du faktisk har stoff til alle tre. Mangler du et godt åpningsbilde, eller en avslutning som kjennes ferdig, er det bedre å oppdage det nå enn midt i klippearbeidet.

Gå gjennom materialet uten å klippe. Noter hvilke opptak som kan åpne, hvilke som bærer selve fortellingen, og hvilke som kan runde av. Ofte finner du at innledningen kan hentes fra overgangsbilder, mens avslutningen ligger i siste svar fra intervjuobjektet. Hvis ett av leddene står tomt, vet du at du trenger et nytt opptak før du går videre.

• Finnes det et åpningsbilde som sier hvor vi er?
• Har hoveddelen minst to ulike innfallsvinkler?
• Kan siste klipp fungere som en naturlig slutt?

Mange klipper i den rekkefølgen opptakene ble gjort. Det er et greit utgangspunkt, men sjekklisten bør inneholde et spørsmål om du har valgt rekkefølgen eller bare arvet den. Spør deg selv hva seeren trenger å vite først for å forstå det som kommer etterpå.

Prøv å skissere to alternative rekkefølger med enkle stikkord. Kanskje fungerer det bedre å begynne med resultatet og gå tilbake til hvordan det oppsto. Kanskje bør det sterkeste sitatet komme tidlig for å fange oppmerksomheten. Du trenger ikke velge den mest originale løsningen, men du bør kunne forklare hvorfor du valgte den du gjorde. Det tar ti minutter og sparer ofte en time med omklipping.

Lengde bestemmes ofte av hva som er praktisk i stedet for hva historien tåler. Før du klipper bør du avgjøre hvor den skal vises. En film til en lokal nettside eller et lag sine egne kanaler bør sjelden være lengre enn to til tre minutter, og for en nybegynner er halvparten av det ofte mer realistisk.

Sett en øvre grense før du begynner, og hold deg til den. En stram ramme tvinger frem valg, og valgene er det som gjør historien tydelig. Er du usikker, lag først en versjon som er kortere enn du tror du trenger. Det er lettere å legge til et manglende ledd enn å overbevise seg selv om at et fint, men overflødig klipp må ut.

• Bestem hvor filmen skal vises
• Sett en maksgrense i minutter
• Kutt først, legg til etterpå om nødvendig

Som lydinstruktør kan jeg ikke la være å ta med dette punktet. Seerne tilgir et litt ustø bilde, men sjelden dårlig lyd. Før du bruker tid på struktur og rytme, lytt gjennom de viktigste intervjuklippene med gode hodetelefoner og vurder om du kan høre alt som sies uten å anstrenge deg.

Hvis et sentralt svar er uklart, har du tre valg: bruke det med tekst på skjermen, erstatte det med et annet svar som sier det samme, eller gjøre et nytt opptak. Å finne ut av dette tidlig påvirker hvilke deler av historien du kan bygge på. En historie som hviler på et svar ingen hører, faller sammen uansett hvor god rekkefølgen er.

Det siste punktet gjelder avslutningen. En reportasje som bare stopper, etterlater seeren med et åpent spørsmål. Avgjør før du klipper hva sluttbildet skal formidle: en oppsummering, en konkret oppfordring eller et bilde som lar fortellingen sette seg.

For frivillige og småbedrifter er avslutningen ofte stedet for det praktiske, som når og hvor noe skjer. Skriv det ned og sjekk at opplysningene stemmer før du legger dem inn. Husk også at en avslutning kan være helt stille, et rolig bilde etter siste ord kan gjøre mer enn et nytt sitat. Poenget er at du har valgt den, og ikke bare latt materialet ta slutt.

• Hva er det siste seeren ser og hører?
• Er praktiske opplysninger kontrollert?
• Passer slutten til budskapet fra første punkt?