Spørsmålene du bør ha klare før høstens intervjuer

Når høstmørket kommer, flytter mye av arbeidet innendørs. Lag, foreninger og lokale bedrifter starter opp igjen etter sommeren, og mange vil gjerne fortelle om det som skjer. Det betyr flere mulige intervjuer, men også flere som haster. Her ser jeg at de fleste deltakerne våre taper mest på forarbeidet, ikke på kameraet. Et intervju som er godt planlagt, tåler både dårlig lys og nervøse hender.

I disse ukene anbefaler jeg å sette av en fast økt til spørsmålene, helt adskilt fra selve opptaket. Ta en kopp kaffe, finn frem et ark og skriv ned hva du faktisk vil at seeren skal sitte igjen med. Det høres enkelt ut, men det er her mange hopper over. Når du vet hva historien skal si, blir det lettere å velge hva du spør om og hva du lar ligge.

På kursene i Moss pleier vi å starte nettopp her, med blokken og pennen, før noen rører et stativ.

Du trenger ikke dagevis med research for å gjøre en god jobb. Det som teller, er at du kan nok til å stille spørsmål som viser at du har satt deg inn i saken. Les det som allerede er skrevet om personen eller stedet, se på hva organisasjonen selv forteller, og noter tre til fem fakta du er sikker på. Disse brukes som utgangspunkt, ikke som fasit.

Høsten er også tiden da mange arrangementer har faste datoer, for eksempel dugnader, markeder og skolestart. Sjekk tidlig hvem som har ansvar for hva, og be om en kort prat på forhånd. Fem minutter på telefon gir deg ofte mer enn en times lesing, fordi du hører hvordan personen snakker om temaet.

Skriv ned navn og titler riktig. Det virker smått, men det er det første den intervjuede legger merke til, og det skaper ro fra første minutt.

• Les det som allerede finnes om saken
• Noter tre til fem sikre fakta
• Ring gjerne på forhånd og hør hvordan personen snakker

Et åpent spørsmål kan ikke besvares med ja eller nei. I stedet for å spørre om noen liker å være frivillig, kan du spørre hva som fikk dem til å begynne. Da får du en liten historie, og det er akkurat den du trenger i videoen. Prøv å starte spørsmålene med hva, hvordan eller fortell om, og vent litt lenger enn du synes er behagelig før du følger opp.

En vanlig feil er å stille to spørsmål i ett. Den som svarer, velger gjerne den enkleste delen, og du sitter igjen med et halvt svar. Skriv heller to korte spørsmål og la dem komme etter hverandre. Når du leser spørsmålene høyt for deg selv, hører du raskt hvilke som er for lange.

Deltakerne våre øver på dette ved å intervjue hverandre i par, og de merker selv hvor mye et enkelt ordvalg betyr for svaret.

• Start med hva, hvordan eller fortell om
• Ett spørsmål om gangen
• Les spørsmålene høyt før du bruker dem

Spørsmål uten rekkefølge blir fort en liste. Tenk heller i tre trinn: først hvem personen er og hvorfor hun eller han er med, så selve saken, og til slutt hva som kommer videre. Da får du en naturlig bue, og det blir lettere å klippe sammen senere. Skriv gjerne en setning øverst på arket som sier hva historien handler om, og sjekk hvert spørsmål mot den.

Rekkefølgen er ikke hellig. Hvis intervjuobjektet begynner å fortelle noe viktig tidlig, er det bedre å følge det enn å holde seg stivt til manuset. Men du bør vite hvor du vil, slik at du kan finne tilbake. Merk de to eller tre spørsmålene du ikke vil gå glipp av, og la resten være fleksibelt.

Dette er grunnen til at vi bruker planleggingen som første modul på kurset.

Sesongen påvirker valget av tema, og det kan gjøre spørsmålene dine mer treffende. Mange snakker om det som skjer akkurat nå: innhøsting, nye aktiviteter, vinterforberedelser, mørketid. Bruk det aktivt. Et spørsmål som knytter seg til hva som er annerledes denne høsten, gir ofte et mer levende svar enn et generelt spørsmål om virksomheten.

Husk også at folk har mindre overskudd når dagene er travle. Foreslå gjerne et kort intervju på rundt femten minutter, og si fra på forhånd hvor lenge det varer. Det gjør det lettere å si ja, og du får mer konsentrerte svar. Har du bare én time med dagslys, bør spørsmålene være klare slik at du ikke bruker tiden på å lete etter dem.

Ha en reserveplan for hvis noen blir forhindret, for eksempel en kortere versjon med de viktigste spørsmålene.

• Knytt gjerne spørsmål til det som er annerledes nå
• Avtal og si fra om hvor lenge intervjuet varer
• Ha en kortversjon klar

Den beste forberedelsen er å si spørsmålene høyt til noen. Be en kollega, et familiemedlem eller en medstudent svare, og merk hvor du stopper opp eller blir usikker. Du kan også ta opptak med mobilen og høre på deg selv. Mange blir overrasket over hvor raskt de snakker, og hvor sjelden de lar det bli stille.

Etter øvelsen stryker du de spørsmålene som ikke ga noe nytt, og skriver om dem som var uklare. Sitter du igjen med fem til åtte spørsmål du er trygg på, er du godt rustet. Flere enn det kan du sjelden bruke uansett, siden gode svar fører til nye oppfølgingsspørsmål.

Ta med arket, men ikke let etter svar der. Se på personen, og la blikket gå tilbake til blokken bare når du trenger neste punkt.