Hvor mye supplerende opptak trenger en kort videoreportasje egentlig?

Nesten hver workshop har noen som rekker opp hånden og spør: hvor mange bilder utenom selve intervjuet må jeg egentlig ha med meg hjem? Det er et godt spørsmål, fordi det avslører noe riktig. Mange nybegynnere filmer intervjuet i ett langt strekk og oppdager først i klippeprogrammet at de har en prat med et ansikt, men ingen historie rundt den.

Jeg har ikke ett tall som passer alle, og jeg vil helst ikke late som jeg har det. Det jeg kan gi deg er en måte å tenke på. Supplerende opptak skal gjøre tre ting: vise stedet, vise hva personen gjør, og gi deg noe å klippe til når du vil skjule et klipp i intervjuet. Når de tre jobbene er dekket, har du som regel nok.

Svaret under er det samme som vi gir i kurset, bare skrevet ned. Det er ment for deg som skal lage en kort reportasje, for eksempel om en lokal forening, en liten bedrift eller en frivillig aktivitet, og som vil vite hva du skal pakke ned i kamerabagen.

Når vi øver på dette, ber jeg deltakerne skrive tre overskrifter på et ark: sted, handling og detalj. Under hver overskrift noterer du hva du faktisk kan filme der du skal være. Stedet kan være inngangen, skiltet eller en gate sett fra avstand. Handlingen er det personen gjør med hendene. Detaljen er det som gir stemning, som en kopp, et verktøy eller en notatbok.

Poenget er at du planlegger før du løfter kameraet. Da blir opptakene dine til bruk i stedet for tilfeldig fyll. En deltaker sa en gang at det var som å handle med liste: du kommer hjem med det du trenger, ikke med alt som så fristende ut i øyeblikket.

Til en reportasje på to til tre minutter holder det ofte med et titalls gode, forskjellige bilder, hvert på noen sekunder. Men dette er en tommelfingerregel fra øvelsene våre, ikke en fasit, og en rolig historie kan trenge færre enn en travel.

• Sted: bilder som sier hvor vi er
• Handling: hendene i arbeid, ikke bare ansiktet
• Detalj: nærbilder som gir stemning

Et overgangsbilde er et kort opptak som lar deg gå fra ett tema til et annet uten at det hakker. Det kan være en dør som åpnes, en person som går forbi, eller en hånd som legger fra seg noe. Det viktigste er at bildet er rolig og har en tydelig begynnelse og slutt.

Hold kameraet stille i minst ti sekunder, selv om du bare trenger fire. Du vil trenge margen i klippeprogrammet, og du slipper å bruke bilder som starter midt i en bevegelse. Hvis du filmer håndholdt, hold albuene inn mot kroppen og pust rolig. Et stativ eller en fast støtte gir alltid roligere bilder.

Variér bildestørrelsen. Ta ett vidt bilde, ett halvnært og ett nært av samme situasjon. Da kan du klippe mellom dem uten at det ser ut som om du hopper i tid. Dette øver vi på ute i Moss, der gatene gir oss mer enn nok å filme.

Detaljbilder er ofte de som husker best etter at reportasjen er sett. En slitt arbeidshanske, en håndskrevet lapp på døren eller damp fra en kopp sier noe om stedet som ingen setning i intervjuet kan. Men de må peke på noe som faktisk hører til historien din, ellers virker de tilfeldige.

Spør deg selv: hva ville jeg lagt merke til hvis jeg besøkte dette stedet første gang? Det er ofte det beste utgangspunktet. Se også etter ting intervjuobjektet nevner. Hvis hun snakker om hagen sin, film hagen. Hvis han forteller om et verktøy, film verktøyet i bruk.

Vær ydmyk overfor menneskene du filmer. Spør om lov før du filmer andre enn intervjuobjektet, og unngå ansikter hos folk som ikke har sagt ja. Respekt er en del av håndverket, og det er lettere å vise det i praksis enn å forklare det i etterkant.

• Film det intervjuobjektet selv nevner
• Spør om lov før du filmer andre personer
• Unngå bilder uten tydelig sammenheng med temaet

Nå på tampen av sommeren er lyset lavere og varmere enn i juli, og det gir fine forhold for supplerende opptak. Morgen og sen ettermiddag gir myke skygger og farger som ser gode ut selv med et enkelt kamera. Midt på dagen kan sola fortsatt være hard, så let etter skygge eller film inne.

Vær også klar over at dagene blir kortere. Planlegg slik at du får filmet utendørs mens det er lyst, og ta intervjuet inne eller i skumringen hvis det trengs. Husk at lysforholdene må matche noenlunde mellom bildene dine, ellers merkes hoppene i klippet.

Tøy og vær spiller også inn. Regn kan være en fordel hvis historien tåler det, med blanke gater og speilinger, men beskytt utstyret. En enkel pose eller regnbeskyttelse til kameraet og lyden gjør at du kan fortsette å filme når andre pakker sammen.

Før du drar ut, skriv en liste med tre steder, tre handlinger og tre detaljer du vil filme. Det er ni opptak totalt, og det er et godt utgangspunkt. Legg til det som dukker opp underveis, men ha listen som sikkerhetsnett. Da kommer du ikke hjem med hull.

Under filmingen, ta hvert bilde i flere størrelser og la kameraet stå stille. Etterpå, se gjennom opptakene samme dag mens du husker hva du tenkte. Merk de beste, og kast det som er uskarpt eller ristet. Det sparer deg for mye tid når du setter sammen historien.

Ved neste kurs i Moss tar vi denne øvelsen med hele gruppen, og hver deltaker får vise sine ni bilder til de andre. Det er rart hvor mye du lærer av å se hva andre valgte å filme på samme sted.

• Skriv listen før du drar
• Film hvert bilde ti sekunder
• Se gjennom opptakene samme dag