Lavalier eller riflemikrofon: hva passer best til intervju?

Når du skal ta opp et intervju, ender valget ofte mellom en lavalier, den lille klypemikrofonen som festes på jakkeslaget, og en riflemikrofon som peker mot den som snakker. Begge kan gi god lyd. Forskjellen ligger i hvor de står og hva de plukker opp rundt stemmen.

Lavalieren sitter noen få centimeter fra munnen og hører nesten bare personen som bærer den. Riflemikrofonen står en armlengde eller mer unna, helst utenfor bildet, og fanger et litt større område foran seg. Det gir et mer naturlig rom i lyden, men også mer av omgivelsene.

I workshopene våre i Moss lar vi deltakerne teste begge i samme rom, med samme person og samme spørsmål. Du hører forskjellen i opptakene med en gang, og det er den beste måten å bli trygg på valget.

Her sammenligner jeg dem på de punktene som betyr mest for nybegynnere: støy, plassering, utstyrsbruk og hvor mye som kan gå galt underveis.

Den største fordelen med lavalieren er avstanden. Fordi mikrofonen sitter så nær munnen, blir stemmen sterk i forhold til bakgrunnslyd. Det gjør den god i stuer, kafeer og ute på gata, der du ikke kontrollerer omgivelsene.

Den er også enkel å forholde seg til når intervjuobjektet beveger seg. Hvis noen reiser seg for å vise deg noe i verkstedet, følger lyden med. Du slipper å flytte stativ midt i en setning.

Svakhetene er praktiske. Klær kan gnisse mot mikrofonen, og smykker eller halstørklær lager lyder du først hører i klippeprogrammet. Mikrofonen må også festes på riktig sted, omtrent en håndsbredd under haken, og kabelen skjules slik at den ikke henger i bildet.

Den krever dessuten at du ber en person om å ha noe på seg. For noen fungerer det fint. Andre blir stive i det øyeblikket de kjenner mikrofonen på brystet.

• God på støyende steder
• Følger personen når hun eller han beveger seg
• Risiko for gnisselyd fra klær
• Må festes og skjules med litt omtanke

Riflemikrofonen på stativ eller bom gir et friere uttrykk. Intervjuobjektet slipper å bære noe, og samtalen kan føles mer avslappet. Lyden får også en naturlig dybde som mange liker i reportasjer.

Prisen er at rommet blir en del av opptaket. Et hardt rom med mye ekko, en kjøleskapsbrum i bakgrunnen eller trafikk utenfor vinduet kommer tydelig med. En rettet mikrofon fjerner ikke støy, den prioriterer bare retningen den peker.

Plasseringen er derfor alt. Mikrofonen skal så nær som mulig uten å komme inn i bildet, rettet mot munnen og litt fra siden eller ovenfra. Står den for langt unna, blir stemmen tynn og romlyden tar over.

Hvis du filmer alene, må du i tillegg ha et stativ du stoler på og tid til å sette det opp før intervjuet begynner.

Spør deg selv først hvor du skal ta opp. I et stille, møblert rom med en rolig person kan begge fungere. På et sted med bakgrunnslyd, eller når du ikke får kontrollere rommet, vinner lavalieren nesten alltid.

Spør deretter hvor mye tid du har. Lavalieren går raskt å rigge når du først kan det, men krever at du får personen med på notene. Riflemikrofonen krever mer oppsett og et rom du kan lytte deg til, men gir deg frie hender i selve samtalen.

Til slutt: hvor mange personer er det? En lavalier per person gir hver stemme sin egen kanal, men flere mikrofoner betyr flere ting som kan svikte. En riflemikrofon kan dekke to som sitter tett, men bare hvis de snakker omtrent like høyt.

Uansett valg bør du ta en kort prøveopptak, sette på hodetelefoner og lytte før du begynner.

• Støyende sted: velg lavalier
• Stille rom og rolig prat: begge fungerer
• Bevegelse underveis: velg lavalier
• Frie hender og rom du kontrollerer: riflemikrofon

Min anbefaling er å starte med lavalieren. Den tilgir flere feil, den gir brukbar lyd selv når omgivelsene ikke er ideelle, og den lærer deg det viktigste først: å lytte med hodetelefoner og å sjekke lyden før du trykker opptak.

Når du har fått rutinen på plass, er det verdt å teste riflemikrofonen i et rom du kjenner. Da hører du hva den gir av romfølelse, og du vet bedre når den er verdt innsatsen.

I kurset går vi gjennom begge, og du tar selv opptak med dem side om side. Du trenger ingen dyrt utstyr for å følge med, og vi forklarer hva du kan bruke hvis du allerede har noe liggende hjemme.

Poenget er ikke å finne én fasit, men å skjønne hvorfor lyden blir som den blir.

Noen ting gjelder uansett hva du velger. Lytt alltid med hodetelefoner mens du tar opp, ikke bare etterpå. Mange feil oppdages først når det er for sent å gjøre intervjuet på nytt.

Skru av ting som summer: kjøleskap, vifter, telefoner som kan vibrere. Be gjerne om et par sekunders stillhet i begynnelsen, slik at du har ren romlyd å bruke i klippingen senere.

Hold avstanden jevn. Hvis intervjuobjektet bøyer seg frem og tilbake, endrer lydstyrken seg, og det er vanskelig å rette opp bagefter.

Og ta alltid opp en kort setning først, spill den av og juster. Det tar under ett minutt og sparer deg for de fleste dårlige opptak.

• Bruk hodetelefoner under opptak
• Slå av summende apparater
• Ta opp litt ren romlyd
• Test en setning før du starter