Sjekkliste for supplerende opptak før du bestemmer deg

Supplerende opptak er alle bildene som ligger utenfor selve intervjuet: hender som arbeider, en dør som åpnes, et skilt, en vei som leder mot stedet. Når du skal avgjøre om du bør lære dette, er det første spørsmålet om du lager reportasjer der det snakkende hodet alene blir for ensformig. Det blir det nesten alltid etter tretti sekunder.

Jeg er kursansvarlig, og jeg hører ofte at deltakerne først tenker på intervjuet og lyden, og først senere på bildene som skal binde alt sammen. Sjekklisten under er laget for deg som vurderer kurset og vil vite om det passer for deg akkurat nå, før du melder interesse.

Gå gjennom punktene med en konkret reportasje i tankene, gjerne en du allerede har lyst til å lage. Da blir svarene mye tydeligere enn om du tenker generelt.

• Har du en reportasje eller sak du vil lage i høst?
• Sitter intervjuet ditt ofte fast i ett bildeutsnitt?
• Vil du ha flere bilder å klippe til?

Supplerende opptak krever at du er til stede lenge nok til å se hva som skjer. Det er sjelden nok å komme, filme intervjuet og gå. Spør deg selv om du kan få være på stedet en halvtime ekstra, og om du har lov til å filme der du skal være.

Mange nybegynnere glemmer å avtale dette på forhånd. Et butikkutsnitt, en verksted eller et lokale i bruk krever at de som er der vet at du filmer. Under kurset øver vi på å spørre om tillatelse på en høflig og tydelig måte, men det er en fordel om du allerede har tenkt over det.

Tenk også på tidspunktet. Mørkere ettermiddager midt på høsten gir andre vilkår enn en lys sommerdag, og det påvirker hvor lenge du kan filme ute uten ekstra lys.

• Kan du være på stedet utover selve intervjuet?
• Har du avtalt at du får filme?
• Hvor mye dagslys har du til rådighet?

Du trenger ikke dyrt utstyr for å lære dette. Et kamera eller en telefon med stabil håndtering holder langt, og under kurset bruker vi det enkle utstyret deltakerne selv har med. Det viktigste er at du vet hvordan du holder kameraet rolig og hvordan du bytter mellom vidt bilde og detalj.

Se på det du har fra før. Har du stativ, bra. Har du ikke det, lærer vi å støtte kameraet mot en vegg, et bord eller kroppen din. Det er en teknikk mange overser, og den gjør bildene mye mer brukbare i klippen.

Sjekk også at du har nok lagringsplass og batteri. Det høres banalt ut, men tomt minnekort midt i en filming er en av de vanligste årsakene til at gode motiver går tapt.

• Kamera eller telefon du kjenner godt
• Stativ, eller vilje til å lære å støtte kameraet
• Ekstra batteri og nok lagringsplass

Før du filmer noe, bør du vite hva reportasjen handler om. Supplerende opptak er ikke pynt. De skal støtte det intervjuobjektet sier, vise stedet og gi klipperen noe å legge over når snakkingen blir lang.

Prøv en enkel øvelse nå: skriv ned tre setninger om reportasjen din, og list hvilke bilder som ville vist hver av dem uten at noen sier et ord. Hvis du sliter med å se bildene for deg, er det et godt tegn på at du har nytte av å øve på akkurat dette.

På kurset gjør vi denne øvelsen sammen, og du går ut med en liste over motiver du kan bruke igjen. Du trenger ikke komme ferdig forberedt, men det hjelper å ha en sak i bakhodet.

• Kan du beskrive saken din i tre setninger?
• Har du tenkt på overgangsbilder mellom scener?
• Vet du hvilke detaljer som forteller mest?

Realistisk sett vil du etter kurset kunne planlegge og filme et lite utvalg bilder som passer til en kort reportasje. Du vil ha øvd på overgangsbilder, detaljer og variasjon i utsnitt, og du vil ha hørt rådene fra instruktørene mens du filmet selv.

Du blir ikke ferdig utlært, og det skal du heller ikke forvente. Det tar tid å få blikk for hva som fungerer. Men du får et utgangspunkt og en vane: å filme litt mer enn du tror du trenger, og å tenke på klippen allerede når du står med kameraet.

Merk at demonstrasjonsreportasjene vi viser på kurset er tydelig merket som øvelsesmateriale, slik at du vet hva som er laget for undervisning.

• Øvelser du gjør selv, med veiledning
• Bilder du kan bruke videre i en egen reportasje
• Ingen garantier, men en tydelig start

Til slutt: ikke velg kurs på magefølelse alene. Spør oss om hva som skjer i løpet av en workshop, hvor mye du filmer selv, og hva du bør ta med. Vi svarer ærlig, også hvis kurset ikke passer akkurat for deg.

Det er lurt å vite hvor mange som deltar, hvordan øvelsene fordeles og om du får se resultatet ditt sammen med andre. Slike detaljer avgjør om du får nok tid bak kameraet, og det er derfor vi gjerne svarer før du melder deg.

Du kan bruke kontaktskjemaet på siden vår. Jeg leser henvendelsene selv og setter sammen øvelsene til hver workshop, så du får svar fra den som faktisk kjenner innholdet.

• Hvor mye får jeg filme selv?
• Hva bør jeg ha med meg?
• Passer kurset for mitt nivå?