Hvor høyt skal kameraet stå? Svar på kursets vanligste spørsmål om bildet

Når Marte Lunde tar imot henvendelser til workshopene, kommer det samme spørsmålet igjen og igjen: «Hvor skal jeg egentlig sette kameraet?» Det er et godt spørsmål, fordi svaret avgjør så mye av resten. Står kameraet feil, hjelper hverken gode spørsmål eller fin lyd like mye som du skulle ønske.

Mange begynner med å holde telefonen eller kameraet i hånden og gå litt rundt. Det gir uro i bildet og tar oppmerksomheten bort fra den som snakker. På kurset øver vi derfor først på å stå stille, velge ett sted og la bildet være rolig.

Svaret er sjelden komplisert. Utgangspunktet er øyehøyde, et rolig utsnitt og en bakgrunn som ikke konkurrerer med personen. Resten av denne teksten går gjennom hvert av disse punktene, slik vi gjør det i øvelsene i Moss.

Kameraet bør stå omtrent i høyde med øynene til den du intervjuer. Står det for lavt, ser personen ned på seeren og får et dominerende preg. Står det for høyt, virker personen liten og usikker. Øyehøyde gir et nøytralt og ærlig bilde, og det passer for det meste av reportasjearbeid.

Bruk stativ hvis du kan. Et enkelt stativ gjør at du kan konsentrere deg om samtalen i stedet for å holde utstyret. Har du ikke stativ, kan en stabil bokstabel eller en hylle fungere når du skal øve, bare sørg for at kameraet ikke kan velte.

Sjekk høyden når personen har satt seg. Folk sitter ulikt, og en stol som ser lav ut, kan gi helt andre proporsjoner når intervjuobjektet lener seg tilbake. Flytt kameraet etter personen, ikke omvendt.

• Kameraet i omtrent samme høyde som øynene
• Bruk stativ eller et annet stødig underlag
• Sjekk høyden etter at personen har satt seg

Det nest vanligste spørsmålet gjelder utsnittet. Mange zoomer så nært at toppen av hodet forsvinner, eller de setter personen midt i bildet med mye tomrom over. Begge deler fører blikket bort fra ansiktet. Et godt utgangspunkt er å la øynene ligge omtrent i øvre tredjedel av bildet.

La det være litt luft over hodet, men ikke mer enn at du ser tydelig hvem som snakker. Da får ansiktet plass til å virke naturlig, og seeren føler seg i samtale med personen, ikke på avstand.

Vi øver på dette ved å la deltakerne ta samme intervju tre ganger med ulikt utsnitt, og så se på opptakene sammen. Forskjellen er ofte tydeligere på skjermen enn i teorien, og det er derfor vi gjør det praktisk.

• Øynene omtrent i øvre tredjedel av bildet
• Litt luft over hodet, men ikke for mye
• Sammenlign tre utsnitt av samme person

Ikke sett intervjuobjektet midt i bildet. Plasser personen litt til siden, og la blikket peke inn mot bildets midte. Da får bildet en naturlig balanse, og det blir rom for en bakgrunn som sier noe om stedet. Sitter personen til venstre, ser hun mot høyre, og omvendt.

Be gjerne personen se på deg som stiller spørsmålene, ikke rett inn i linsen. Det gir en mer avslappet samtale, og de fleste klarer det bedre enn å snakke til et kamera. Står du ved siden av kameraet, ser personen nesten rett mot seeren uten å bli stiv.

Det kan føles uvant første gang, men etter noen forsøk går det av seg selv. Hos oss øver deltakerne på begge rollene, så du vet hvordan det føles å sitte foran kameraet også.

Du trenger ikke lysutstyr for å komme langt. Det enkleste er å sette personen med ansiktet mot et vindu, slik at dagslyset faller jevnt på ansiktet. Unngå å ha vinduet bak personen, for da blir ansiktet mørkt og bildet blekt. Er det sol, kan et tynt gardin dempe harde skygger.

Se også på bakgrunnen før du trykker opptak. En ryddig vegg, en bokhylle eller et vindu med utsyn fungerer fint. Pass på at ingenting stikker opp av hodet til personen, som en lampe eller en plante. Slike detaljer ser du ofte først når du ser opptaket i etterkant.

Vi går gjennom en enkel sjekkrunde før hvert opptak: lys fra siden eller forfra, ryddig bakgrunn og ingen sterke refleksjoner. Det tar et par minutter og sparer mye irritasjon senere.

• Ansiktet mot vinduet, ikke med ryggen til
• Rolig bakgrunn uten gjenstander som stikker opp
• Sjekk bildet på skjermen før du starter

Vil du være forberedt, kan du øve hjemme med en venn eller et familiemedlem. Sett kameraet i øyehøyde, velg vindu som lyskilde, og ta samme minuttlange samtale med tre ulike utsnitt. Se på opptakene etterpå og noter hva som fungerer og hva som forstyrrer.

Du trenger ikke levere noe til oss, dette er bare for å bli kjent med utstyret. På workshopen tar vi utgangspunkt i det du allerede har prøvd, og bygger videre med veiledning fra instruktørene. Har du spørsmål om utsnitt eller plassering, tar vi dem gjerne med inn i øvelsene.

Husk at ingen får gode bilder første gang. Det viktigste er å gjenta øvelsen og være tålmodig med deg selv. Små justeringer gjør ofte større forskjell enn nytt utstyr.